Oh dear, what a trip!

Jepp, vi bestemte nemlig tidligst i sluttan av sommer en gang at vi skulle på Sweden Rock Kick Off'et der Gotthard skulle spille.  Først skulle jo Wig Wam spille dagen før, så vi skulle kombinere, men da den konserten var lukket, brydde vi oss ikke noe mer om den og dro heller dit på fredag allikevel for å finne på noe moro.

Dagen før, torsdag, hadde jeg senvakt, og det er aldri gunstig når man må opp kl 4 om natten for å rekke flybussen. Jeg sovnet halv tre-tre, så var noe desorientert når jeg måtte opp, mildt sagt.

Men møtte nå Anette på flyplassen litt før 7, og hun sa at jeg ligna på meg selv når jeg var liten! Makan! Hehe.
Fikk ordna oss inn på flyet, og dro ikke så veldig lenge etterpå. Boardinga hadde faktisk alt begynt når vi kom dit.

Flytruen gikk bra da. Puuuh. Fatter ikke hvorfor jeg har blitt så redd for å fly.
Allerede trygt nede på svensk jord, måtte vi ta en buss. Flybuss. Sverige er jo dyrt, noe som er lett å glemme siden vi er litt vant til Tyskland, og det å ta taxi over alt der. Så vi satte oss midt i belgen på bussen, og der sovna vi.
Måtte ta taxi fra busstasjonen der, og til hotellet. Det lå nemlig veeeldig i utkanten av byen. Bummer. VIsste ikke det før noen dager før vi dro liksom. Men men. Det er jo veldig fint da. Har vært der før, så visste det var veldig bra. Dessuten var prisen her det som var grunnlaget til hvorfor man bodde der, egentlig.

Første vi gjorde når vi kom frem, var å sove! Hahaha. Etter det dro vi bort til kjøpesenteret som lå vegg i vegg med Globen-hotellet, og kjøpte øl og snop, og spiste god sushi! Hehe.
Etter det begynte vi å drikke og ordne oss, men ble så klart aldri fornøyde. Dette brukte vi flere timer på. Skikkelig slappe! Hehe.

Etterhvert som kl nærmet seg 21, dro vi til hotellet til Binzer, og møtte han. Var litt skummelt, hadde jo kun snakket med han face to face én gang i grisefylla i Lehrte, liksom. Men det gikk bra da. Han skravla og skravla, og vi hadde drikki øl.
Det var nemlig problemet. Øl, masse øl, er grusomt lett gjennomtrengende. Anette og jeg holdt omtrent på å tisse på oss der, men ingen turte å avbryte og låne doen.
Til slutt måtte man bare løpe. Haha.

Nuvel, vi gikk ut i kulden etterhvert, og headet for Harry B. James, en utrolig stilig rockebar i hjertet av Stockholm. Det er visstnok stedet å være en fredagskveld, så det var jammen fullstappa!
Jeg regna jo så klart med at jeg ikke var gammel nok til å komme inn, så vi skulle late som om vi var tyske, og ikke skjønte noe. Binzer snakka tysk, og når vakta spurte om leg, og om vi skjønte engelsk, bare trakk vi på skuldrene og sa "Ehhh, a bit?" Hahaha. Også lata som vi ikke skjønte noe mer.
Helt til Binzer var så lur at han spurte om aldersgrensa, og vakta sa 18. Plustelig slo vi om til norsk og engelsk, og snakka masse for å si "Åjaaaa, men da går det jo kjempefint! Versågod! Skulle bare teste deg vi!"

Inne var det STAPPA av rockere og glamrockere, og de så så bra ut de jentene. Har alltid hatt så lyst til å kle meg sånn jeg, men hakke kroppen til det, penger eller helt gutsen. På skjermene viste de Ratt, og skikkelig skikkelig gammel Mötley. Kooos. Så fikk jeg de til å spille W.A.S.P!
Var noen nordmenn der og. Ingen plasser å sitte da, så ble fort lei. Dessuten var vi så slappe og slitne begge to, at vi til slutt ikke orka å være der noe mer.
Binzer var som forduftet, så det endte med at vi dro, og fant en taxi for å varme oss. Jeg har glemt igjen genseren min der, da
Tilbake på hotellet satt vi oss i gangen med pc'n, øl og potetgull! Haha. (og jeg sølte ikke smuglet øl utover lobbygulvet, vel? *vissla*)

Slokna da til slutt, og stod opp til frokost dagen etter. Var så kult, for man kunne se inn i Globen! Det er stort ass Liksom, alle de setene i en rundt globe!
Etter frokost var vi fortsatt helt slappe, så vi gikk og la oss. Hahaha. Egentlig skulle vi på masse sightseeing.
Nok en gang tok vi turen til kjøpesenteret da, etterhvert. Og der kjøpte jeg meg en kjemepfin jakke på halv pris. Fant også en utrolig stilig butikk med oljemalerier av kjente rockelegender, og andre ting!

Vi greide bare ikke å være kjappe vi, så vi brukte nok en gang maks lang tid på å ordne oss.
Tok taxien bort til Tyrol, der Sweden Rock Kick Off'et skulle være, og hadde blitt fortalt at det skulle være en sushirestaurant i nærheten. Men det var det ikke. Vi gikk på leting, og inne i en koselig bakgård (som minna meg så mye om et sted i World of Warcraft at jeg trodde jeg var inne i spillet) satt det en gammel svensk dame og drakk vin. Hun begynte å snakke til meg om at jeg ikke kunne gå kledd sånn her i den kulden her, det var jo vinter! Hahahaha. Jeg måtte passe på meg selv, osv, osv. Det hele var så komisk. Kom nesten ikke derifra fordi hun ikke gav seg! Haha.

Endte med at vi tok en taxi (etter å ha vist en SVENSKE veien til Tyrol, hvor flinke er ikke vi? ) og endte opp midt i Stockholm sentrum igjen, nok en gang for sushi. Den smakte... ikke noe godt! Risen var varm, og den var litt kvalmende, rett og slett. Usj. Men vi ble hvertfall mette, så da var målet nådd.

Tok taxi tilbake til Tyrol, og det første vi får øye på når vi kommer ut av taxien er Kicken og Jakob. Begge to holder på å strene rett bort til dem, for man fikk en sånn skikkelig "ååå, vi har savna dere" følelse, men så kom vi på at "Oi, vi har jo bare snakka med dem én gang før". Hahaha.
Så vi turte ikke da. Kicken stirra en del på oss, så det så ut som om han syntes vi så kjente ut. (kanskje ikke så rart ettersom det omtrent bare var de vi hang med på ettrefesten i Berlin i et par-tre timer).
Så vi gikk inn etter de hadde gått da, siden vi ikke turte å snakke med dem. Vakta hang seg også opp i kledningen. "Ikke rart du fryser, er jo bare halve deg som har klær på" på svensk da.
Hang av jakker, og så fikk vi øye på Paul igjen! Webmasteren til Gotthard. Han er dansk/svensk, og vi snakka jo masse med han i Berlin.
Havna borte ved scena, og rett etterpå begynte Sabaton. Ble utrolig glad for at vi rakk de, for de hadde jeg skikkelig lyst til å se. Det var helt sykt. Det var så kraftfullt at du kjente det bare dundra herlig i hele kroppen fra første tone. Dessverre var det mye gale folk, og det å stå i en trapp er ikke så lett. Var fristende å virkelig bare starte å headbange, men da hadde vel dama foran meg svima av. Hehe. Hun stod jo å slo til oss hele tia da. Så, noget hemmet, men fortsatt en herlig opplevelse.
Vokalisten så såååå tøff og farlig ut på håret og ellers da, mens han hadde det søte lille babyfacet! Hehe.

Tyrol var skikkelig kult bygget opp. Var barer og verandaer ut av veggene, og tre etg. Øverst galleri. Stort og kult! Også hang den en utsilling av fire forskjellige Gibson-gitarer opplyst i forskjellige farger i et glassmonter på siden. Skikkelig fint å se på.

Nuvel, etter Sabaton skulle egentlig Gotthard spille, men siden det var tekninske problemer, kom Ken Hensley på i stedet. Det var skikkelig koselig akustisk musikk det, kun han og gitaren eller keyboardet, men var litt vanskelig å "nyte" det hele, da vi omtrent tørsta i hjel av dehydrering, og folk pressa som gale. Til slutt måtte vi spørre vaktene om vi kunne få en av flaskene med vann som stod ved scena, og fikk en halvdrukket en. haha. Noe skeptisk til det ja, men det gikk nå ned.

Og sååååå, kom Gotthard på! Det var koselig! Steve sleit jo med stemmen etter båtturen, men det gikk virkelig ikke an å legge merke til. Hørtes kjempebra ut! Også her fulgte folk med, og Marc, bassisten, stod og stirra og stirra på Anette. Hehe. Må være vanskelig det der, når du ser nye folk hver dag, og plutselig ser noen som ser kjente ut.
Leo dreiv og pekte og sånt og, vet ikke om det var til oss, men så sånn ut.

Nuvel. Møtte på Paul i mengden etterpå og fikk en klem og skravla litt. Så presenterte de de siste bandene som foreløpig var bestemt, og idet det største og siste bandet ble presentert, trodde jeg omtrent jeg skulle gå i bakken; JUDAS PRIEST! Fy faen! For en utrolig stor drøm det hadde vært å få se de live! Og nå skal man det. Sykt! Ble så glad! Har jo hatt lyst til dette i mange år!

Så satt vi oss opp på galleriet og så siste bandet, som var et sånt Allstar-band av noe slag, men de spilte veldig kort, da.
Etter det stengte det, og en vakt kom og jagde oss mot garderoben. Der var det så himla lang kø, at jeg tenkte at vi likesågodt kunne gå å sjekke strl på Gotthard t-skjortene. Så langt kom vi ikke, for når vi nærma oss bordet, fikk vi bare en finger i ansiktet, og en sånn "det er jo deeere jo" type ting. Hahaha. Det var han ene i crewet til Gotthard som i Berlin så at jeg prøvde å ta bilde av setlista, tok med kameraet mitt backstage, tok bilde av sakene sine (i erigert tilstand!!!), og gav det tilbake! Hahaha. Det var også han som kom bort helt plutselig og bare gav oss backstage og afterparty-pass der.
Stod og skravla med han og Hena litt, og så kom samme vakta igjen og sa vi måtte gå om vi ikke hadde backstagepass. "Hva om jeg gir de det da?" hørte vi bare, og ble noe sjokka, igjen, og da var det greit. Så han dro oss med nedi garderoben der alle aritstene var han! Haha. Møtte på Marc i døra, og da kjente han oss igjen med en gang, og sa at vi MÅTTE vente på han, han skulle bare legge fra seg litt i bussen.
Var såpass sjokka at vi stod musestille vi, og de kom bort en etter en. Haha. Plutselig hørte vi den velkjente "TJENÁ!" og da var Leo på plass med sin vakre italiensk/svenske måte å si "tjena" på. Haha.
Også spurte Hena om vi var tvillinger! Haha!  "Are you twins?"

Stod å snakka litt med dem alle, men så fikk vi vite at om vi skulle ha jakkene våres, måtte vi gå nå. Akkurat da kom Marc inn igjen, og fikk ropt "Kom ut rundt og møt oss da!"
Men deeet turte vi jo ikke da.
Så da dro vi ut for å se etter taxi, men en haug med menn omringet oss, og han ene av de snakka. Jeg bare "That's a lot of men in leather jackets" og han bare "Yeah, we look like a band, huh?" Mer enn det fikk vi ikke vite, aner ikke hvem de var, for plutselig så Anette at Marc vinket på oss. Men sååååå trodde vi ikke det allikevel, så da turte vi ikke gå bort. Haha. Men så kom han å henta oss da. Sa at de skulle på Pub Anchor som er veldig populært for etterfester og sånn for band (tror WW har spillt der, eller i allefall vært der i en setting), og lurte på om vi ville være med.  Vi ble jo såklart like sjenerte som vanlig, og visste ikke om vi skulle si ja eller ikke, uten å være redd for å trenge oss på. Så da spurte han hun som driver med promotering av de i Sverige, som skulle kjøre, om hvor mange det var plass til. Joda, det var fem stk. Så sendte han de andre i taxi, og tok med oss i bilen i stedet. Vi hadde vel ikke sagt så mye mer enn "ehh, are you sure?" og han var heeelt sikker. Vi måtte være med! hehe.

Jeg ble jo såklart ganske så nervøs igjen da, for jeg er jo så klart fortsatt drittungen, og drittungen kommer ikke inn på store fine rockepuber. Men man fikk da prøve.
I bilen... hahahahaha. Marc er så sinnsykt festlig. Skravla som en foss, og var såååå fornøyd med at han satt alene med fire jenter. Han satt nemlig i midten med oss bak. Haha.
Så tok han frem mobilen sin, skrudde på kameraet og holdt det frem. Vi skjønte jo at han skulle ta bilde, men vi turte ikke å lene oss inntil å bli med... så tok han bilde da, og så på det... der syntes BARE han! han skulle liksom ha et bevis på at han ikke var det da. Så da ble det bare "I'm FUCKING ALONE in the backseat!" heeelt oppgitt! Vi fikk jo så sinnsykt latterkrampe da. Hahahaha.
Så fortsatte han å lese alt av hva vi kjørte forbi da. "Handelsbanken" osv. Haha. Han var flink!

Sååå kom vi til utestedet da, og møtte resten som skulle være med. Det var skikkelig laaaaang kø inn fordi det var stappfullt, men det gikk så bra  Siden vi var med dem, kom vi inn forbi hele køen, uten å betale, uten å vise leg. Puuuuh. Var sikkert 23'års der.
Var et coverband som spilte gode gamle låter, og det var jo vel og bra, så vi drakk så lenge vi. Greit med spandable mannfolk
Til slutt fant vi et bord, og ble masse skravling. Bl.a. det å lære dem "Halla!" på norsk. Det var ikke så lett, for som med svenske "tjena" så gikk det her også opp på slutten. "Hallá!" det blr fort til "Allá!" og så begynte han å veive med armene opp og ned som om han tilba Allah. Hahaha.

Hadde det skikkelig koselig Marc er jo sinnsykt morsom da. Så plutselig kom "Girls, Girls, Girls" i høytaleren, og da ble jo jeg i fyr og flamme. Så spør han "What's "girls" in Norwegian?" "Jenter!" Og så fort refrenger kommer, synger den glade mannen ut "Jenta, jenta, jenta!" med til sangen på gebrokken italiensk/englesk eller noe. Hahahaha Utrolig bra!
Vi stod vel alle bare der lenge og skravla og lo, og sånt. Også skulle han si "tusen takk" - "tosen tatch!"
Nærme stengetid titter Anette ut vinduet, og dulter borti meg. Der stod det en bil med "The Poodles" over hele siden. Begge ble litt sånn "" og litt småhappy for oss selv. Hadde jo lyst å snakke med dem igjen.

Så når vi skulle gå, fikk vi øye på Kicken. Marc og Paul ropte på han, siden de kjenner han, og nok en gang stirra han en del, men gikk til slutt. Så gikk alle ut for å lete etter en ny pub, og Kicken satt i bilen med ruta oppe, røyka og stirra en del. Turte vi å gå bort? Neeeida.
Vi stod å venta på å få en taxi til en pub, og de andre stod litt unna. Men så fant vi ut at alt var stengt, og da var det greit å dra å legge seg. Vi skulle heller snakkes nå til tirsdag.

Etter at noen av Gotthard'erne og crew hadde gått, hadde vi enda ikke fått taxi, og Kicken satt fortsatt i bilen. Etter mye diskutering om hvor mye vi kom til å angre om vi ikke gikk og hilste på han, var Anette kjempetøff og ledet an og sa hei først. DA kjente han oss igjen fra Berlin med en gang! Det var jo oss jo!  Haha. Også sa han at han hadde sett oss utenfor Tyrol tidligere, og at han syntes det var noe kjent med meg, og nå kjente han også igjen Anette. Kan virkelig ikke være lett å skulle plassere alle.
Vi skulle jo ikke noe annet enn å si "hei", vi da, men ble bedt inn i bilen på en øl! Hahaha. Stor sånn 7-seters bil. Der satt to fra managementet deres i Tyskland, og kompisen/merch-selgeren også. Ble egentlig like målløse og sjenerte som alltid vi, og spurte først "Er du helt SIKKER!?" Men det var han! Det var jo bare koselig om vi ble med!

Etter litt skravling, så fant han ut at han skulle be oss alle på en øl hjemme i leiligheten hans. Men den var VELDIG liten da, sa han. Hahaha. Nok en gang ble vi helt sjokkerte, og spurte om vi ikke skulle gå, og om de ikke ville være alene. Men neeida, vi måtte også være med!

Så da ble vi med da. Hjem til han  Fortsatt like sjokkerende å skrive om, for det er en situasjon man virkelig ikke trodde man skulle oppleve etter å ha møtt en _sånn_ person to ganger.
Leiligheta var kjempefin! Og ikke så liten da! På sin utrolig søte stotrete og (ganske så dårlige engelsk) prøvde han å forklare at han måtte vise forskjellige klipp med dem fra Grand Prix, og andre tv-show. Så det gjorde han! Skikkelig moro å se på. Et klipp fra når de fremførte den julesangen til Slade også. Vi holdt på å tisse på oss begge to igjen da! Haha. Er ikke bare bare liksom. Til slutt bare løp jeg jeg Rart å tenkte på at jeg har lånt doen hans. Haha.

Nuvel, han brukte evigheter hver gang han skulle forklare noe, og det var utrolig søtt  Og noe som aldri kommer til å bli glemt, er hans måte å si "but" på. Her snakker vi skikkelig pause, for å puste dypt inn, og på svensk/engelsk komme med en "BUT!"  Sjarmerende indeed! Og så skulle han snakke videre, om noe øving... "Rehersaled... Rehe.. Rehers... *se på kompisen*" "Rehersed" "Rehersed!"  

Vel, etter en stund fant de andre ut at de skulle dra, så vi reiste oss fort opp vi og, i frykt for å være påtrengende og sånn, og da bare "Ska ni också resa?" så ble vi litt sånn... liksom, nølende og redde for å trenge oss på. Så da bryter det plutselig ut fra han noe sånt som "Jag kan bara gå och dö. Självdö". Fordi han ble etterlatt alene. Hahaha. Staaakar. Så sa han at vi bare kunne bli om vi ville, og vi visste jo ikke hva vi skulle si, så da så da ble han litt sånn redd for om han hadde vært litt for påtrengende, virket det som  Greit å være sjenerte, liksom. Hehe.
Men han fulgte oss nå ned, fikk sagt hadet og at vi snart sikkert sees igjen, og så kjørte kompisen hans oss til hotellet i Poodlemobilen. Hehe.

Forresten. Mannen i managementet fra Tyskland dreiv å snakka om noe i bilen. Men kunne ikke FATTE hva han snakka om. "Cheese-spot". Vi bare jatta med vi, og skjønte mindre, men til slutt ble det klart at han snakka om G-spot! hahahaha. Cheese-spot, faktisk! Hahahaha.

Vel tilbake på hotellet... la vi oss i gangen med dyner, potetgull og musikk. Det var nemlig speil i taket, så vi ble liggende å se opp som om det var en stjernehimmel. Kjempebehagelig! Vi hadde en fin gang. Pluuuutselig ble lyset skrudd på, og Anette skvatt til, noe som gjorde at jeg og skvatt til og fikk sånn livredd-følelse.  Så jeg gjemte meg under dyna jeg, og Anette under armene sine. Hahaha  Kl var jo blitt rundt 6 om morgenen, så kanskje på tide å legge seg ja? Hahahaa. Hadde jo bestemt oss for at vi skulle stå opp dagen etter og ned i sentrum for å se ting.

Vi stod opp... spiste frokost... og la oss igjen!  Så vi noe? Neeehei. Joda. Vi dro en tur på Globen-senteret da!  Og deeeer var Anette så snill og lånte meg penger til nyyydelige oljemalerier av rockelegender-portretter! Fornøyd med de ja. Vi hadde sååååå lyst på noe pasta, Carbonara eller noe, men alt stengte så tidlig.
Ettersom Binzer ikke gadd å svare heller, så ble det pasta på hotellet. Noe skruer med tomat og fløtesaus, skinke, bacon og parmesan

Så henta vi laptopen, kjøpte øl og satt i sofaen i baren og surfa og lo. Hehe. Snakk om slappe mennesker.  Men koselig da

Helgen var kjempeherlig den altså! Og at man er overveldet dilux for andre gang her er kanskje ikke så rart heller. Ble jo uten videre satt opp på gjestelista til Gotthard på Oslo-konserten allerede i Berlin, men hjelper jo ikke så mye det nå da, som det er avlyst. Håper virkelig Steve blir fort frisk igjen da, stakars.
Nei, for noen snillinger

I dag sto vi opp kl 4, og tok taxi til flyplassen kl 05.30. Så måtte Anette på jobb til kl 12, og jeg skulle kl 18. Men midt i søvnen ble jeg vekt og fikk greie på at jeg skulle vært der kl 15. Særlig. Hakke jeg hørt noe om. Så den ble seks.
Hmmm... Kjekkasen jobba også... blir satt ut jeg. Skulle ønske jeg var tøff og attraktiv!

Takk for en kooooselig helg, Anette! Vi er et bra team vi!

Oi! Så morro
Høres ut som om dere hadde en knall helj

Ja! Indeed we had! Skikkelig koselig!

åå nå har jeg lest denna bloggen 3 ganger! jeg savner turen jeg! Sku ønske man kunne gjenoppleve lørdagen igjen

Var bra det blei ordna så det gikk bra å komme inn på Pub Anchor, men sånn går det når man går inn med kjente rockestjerner vøtt, da tør dem ikke å nekte de dem har med seg heller

hehehe vi var så flinke til å se ting i st.holm as! Er så stolt av oss jeg. Vi fikk lissom sett alt av severdigheter og sånt! Nå føler jeg at jeg virkelig KJENNER byen Stockholm da!
Hardt å være turist i Sverige

Er fortsatt like paff etter behandlinga på lørdagen jeg! Det er lissom litt merklig.. men koslig! søte dem er alle sammen

fiiiiiiiiine turen!!

jaa, great team